Den store, stygge ulven.

Det er alltid noe som ikke er bra for oss. For mye er ikke bra, og for lite er heller ikke bra. Balanse er målet. For riktig kosthold, riktig trening, riktig dose fritidsaktiviteter.  Og noe oppfattes som rett og slett farlig. Vi lærer dette mens vi vokser opp, og samfunnet vi er en del av legger rammer for hva som betraktes som godt for oss. Etter hvert tenker vi ikke noe særlig over hva som er godt for oss, det er en del av vår kultur. Men så kommer vi i situasjoner der kunnskapen vår ikke strekker til. Det kommer nye produkter, ny kunnskap om gamle produkter eller vi flytter ut av samfunnet vi kjenner så godt. Eternittplater var en god ide, nå er det helt utenkelig å bruke slike. Da jeg var liten var det morsomt å trykke på en pinne på askebegrene på kontoret til pappa og se den lille plata snurre fort rundt og lage en grå sky av aske. Der var det åpent kontorlandskap og mange askebegre å trykke på. Denne gleden gir vi ikke barn i dag. En nabo trengte ikke sikkerhetsbelte i bilen, hun holdt seg fast. Det er mange slike eksempler, og det er lett å harselere i etterpåklokskap.

Jeg lurer på hva vi gjør i dag som vi rister på hodet av om tjue, tretti år. At vi kunne finne på å lage mat i mikrobølgeovn? At vi har brukt en hel generasjon som prøvekaniner for hva mobiltelefonen gjør med hodene våre? Jeg har brukt en del energi på å fortelle mine sønner at de ikke skal ha mobiltelefonen i bukselomma, for jeg vil jo ha barnebarn jeg også.

Ved å flytte fra Norge har forholdet til drikkevann endret seg. I Norge kom det rent og friskt rett i springen. Litt prat var det jo om gamle rør og avleiringer. Men vi stolte på vannet vi fikk. I Singapore sier alle råd fra myndighetene at det er trygt å drikke vannet. Likevel er det mange som kjøper vann på flaske. Noen for smakens skyld eller av praktiske hensyn. Med småflasker med vann i kjøleskapet blir det lett å forsyne seg. Andre for å unngå tilskudd av hormoner som ikke klarer å renses ut av vannet.  Neste spørsmål blir da: hva slags vann brukes i brus, saft og øl som produseres her i Singapore? Og kan lagring av vann på plastflasker avgi plaststoffer i vannet? Hvis vi vil ha brus, bør vi da drikke med sukker eller aspartam? Hva gir minst skade på sikt og mest gevinst på kort tid? Hvis det er det vi vil ha?

All frukt og grønnsaker må selvfølgelig vaskes før bruk. Et tv-program om småskala grønnsaksdyrking i Singapore på 1960-tallet hevdet at grønnsaker som ble benyttet i maten ble varmebehandlet fordi det var nattmannen som sørget for gjødsel til avlingen. Da ble det plutselig forståelig at de steker salaten… Det siste jeg er blitt gjort oppmerksom på nå er brødet. Fullt av tilsetningsstoffer vi ikke har godt av.

Jeg har jobbet med folkehelse hjemme i Vestfold. Et naturlig fokusområde er levevaner, og vi hevder at jo mer kunnskap man har, og sunnere kan man leve. Men nå har jeg nesten begynt å tvile. Jeg vet ikke om jeg klarer å sortere opplysningene mer, om jeg klarer å ta gode nok valg. For det gjelder jo ikke bare meg, men hele familien min. Det er jo ikke noe alternativ å leve på vann og brød heller.