Natur, kulturlandskap og hager.

Vi har flyttet hjem til Norge. Forskjellene mellom å bo i et condo med 900 leiligheter og på et lite småbruk er store. Forskjellen jeg har kjent mest på kroppen i sommer, er fraværet av alle gartnerne. Her er det bare meg. Da vi kom hjem i midten av juni, var hagen naturlig nok overgrodd. Plenen var klippet, men overalt ellers var det ugress og planter i overflod. Her på landet er det mange hageinteresserte naboer. Flotte hager og fellesturer til hagesentre. Våre fysiske omgivelser er vakre, det er hager, kulturlandskap, hav og himmel. Kyststien mellom Helgeroa og Stavern går mellom oss og havet, det er et attraktivt nabolag.

Så i sommer har jeg tilbrakt mye tid i hagen med rompa i været. Det er alltid ett eller annet ugress som må trekkes opp. Da får jeg jo tid til å tenke. Hvem er det som sørger for at våre hverdagslige omgivelser ser ut som de er pyntet til fest? En histore jeg leste en gang dukker opp, den handler om gamle Anders som sitter og ser ut over kornåkeren, det har vært et godt år. Da dukker presten opp, og de sitter sammen og ser på den flotte avlingen. Så sier presten, "Du vet hvem du kan takke for dette her, det er jo Vårherre som gir oss disse flotte gavene." Anders dro litt på det, "Njo, men du skulle sett hvordan det så ut da han dreiv på her aleine."

Jeg har kommet fram til en tredeling. Havet, svabergene og de store, grove trekkene er det noen andre som har ansvaret for. Kall det Gud, evolusjon, natur... Her har utviklingen skjedd over så lang tid, at vi som mennesker blir altfor unge. Kulturlandskapet med jorder omkranset av lauvskog ispedd åkerholmer har vært slik i generasjoner, men har forandret seg med endringer i jordbruket. Først da traktoren kom, siden da husdyrene forsvant fra beite. Det gror igjen. Så har vi hagene. Den lille og nære naturen. Alle disse tre preger våre omgivelser på hver sin måte. Men to av dem er også kjønnet. Kulturlandskapet lages av traktoren, og der sitter det stort sett en mann. I hagen bestemmer damene. De velger blomsterslag, de planter og luker. Mennene gjør vedlikeholdet som utføres med maskiner. Gressklipper og hekkesaks.

Det er mange undersøkelser som viser at omgivelsene er viktige for helsa. Å ha et tre å se på, grønne omgivelser. Men når man har ansvaret for at disse omgivelsene ser bra ut, blir gleden større eller mindre da? Når ugresset gror overalt, og det eneste man ser er dårlig samvittighet? Mange oss har ønske om "vedlikeholdsfri" hage. Det lar seg vanskelig forene med at ugress ser ut til å gro ualminnelig godt i dårlig, næringsfattig grus og til og med gjennom asfalt. Det nytter ikke å lene seg tilbake før langt ut på høsten. Likevel tror og håper jeg at det å gå rundt i sin egen hage eller se ut over egen avling gir en tilfredsstillelse som overskygger tanken om alt som skulle vært gjort.