Som hjemmeværende expat i Singapore har jeg mye egentid til rådighet. Eller som Jane Austen lar Mr Bennet uttrykke det i Stolthet og fordom: "I am quite at my leisure".
Det er veldig vanlig blant oss expat damer å bruke denne tiden til å trene. Mange av oss bor i condoer med gode treningsfasiliteter som svømmebasseng og trimrom. Så når skolebussen har hentet barna, trener vi. Enten sammen eller alene. Det er mange forskjellige treningsformer å være med på, og de finner sted overalt. Yoga på kjøpesenteret, thai chi i Botanisk hage, pilates på treningssenter. Singapore har også fokus på grønne korridorer og sammenhengende parkområder. Det vi har som stueplanter i Norge brukes jo her i midtrabattene under viaduktene, så det er ikke noe problem å få planter til å gro her. Mange steder er det bygget fotgjengeroverganger, og det gir mer flyt for fotgjengerne enn å måtte vente på grønn mann for å krysse veiene, som gjerne er fire felts eller mer.
Singapore har også naturreservater, store områder med tropisk regnskog. I disse skogene er det et nettverk av stier og det er anbefalt at man holder seg på stiene. Jeg var på tur i en slik skog denne uken. Det heter Bukit Timah, og er Singapores høyeste punkt. Det er også et område med særdeles høye boligpriser og er populært blant de velstående, deriblant Norske expats. Noe av grunnen til dette kan være tilgangen til skogen som treningsområde. Jeg vil ikke bli overrasket om det er Birkendeltakere blant beboerne der.
På vår runde i Bukit Timah møtte vi mange turgåere. Europeere med joggesko og tights, asiater med tung sekk og fjellsko. Hverdagens omgivelser kan brukes til opptrening for å nå mange ulike mål. Særlig de mange trappene var populære. Et annet turområde med mange trapper er Mont Faber. Det er i mitt nærområde, og er et populært stoppested for de guidede bussturene. Så når vi peser oss oppover trappene, må vi også snirkle oss rundt alle fotografene på toppen. Utsikten er formidabel, men man blir fort blasert og vant til hverdagens omgivelser.
Vi som bor i nærheten av slike områder er heldige. Kort vei gir stor tilgjengelighet. Vår tur til Bukit Timah kostet oss ca $S 30 med taxi, det tilsvarer ca 130 norske kroner. Med bil er det lettere tilgjengelig, men det er veldig dyrt å ha bil her i Singapore. Mont Faber er lett å nå via MRT og buss, det blir mye billigere enn taxi.
Et annet forhold som påvirker hverdagens fysiske aktiviteter er frykt. På min lille løpetur over Mont Faber kan jeg treffe på flere dyr. Jeg har sett både slange og apekatter. Av de to er jeg mest engstelig for å treffe på aper. Det er ikke alltid denne frykten er særlig rasjonell. Tre steder har jeg sett aper, og er det da rasjonelt å tro at de vil være på samme sted neste gang? Et sted på turen går stien under noen lave greiner. Hver gang jeg kommer dit, har jeg en liten diskusjon med meg selv: vil det være lurt å løpe fort forbi, eller bør jeg snike meg rolig fram? Jeg er nemlig helt sikker på at det ligger en liten slange i grenene og bare venter på at den skal slippe seg ned i nakken min.
En dag var jeg nesten på toppen av en lang trapp da jeg hørte en kvist falt i bakken ved siden av meg og så halen på en apekatt forsvant oppover i treet. Skal si jeg fikk nye krefter. I en fart var jeg på toppen av trappen. Så frykt gir en voldsom effekt, men fører også til at turområdene ikke blir brukt. Det følges tryggere i treningsrommet og i svømmebassenget.
For å bruke omgivelsene ute her i Singapore må man regne med å bli svett. Litt raskere gange enn subbing gir automatisk svetteperler over hele kroppen. Som nordmann er jeg jo vant til litt hurtigere tempo og at trening skal være effektivt. Derfor blir jeg stadig fasinert av de mange eldre asiatene jeg løper forbi som står tilsynelatende helt stille mens de utfører elegante og grasiøse bevegelser. Det ser ut som en fysisk aktivitet som kan utføres over alt og uten utstyr. Jeg tror de driver med tai chi, og de er gjerne samlet på steder som er utformet som møteplasser. Det er benker der og gjerne et lite hus. Sånn liten paviljong for regn og sol. Men de eldre asiatene dukker også opp helt andre steder. Midt i en bakke eller på toppen av en trapp.
Hva bruker du ditt nærmiljø til?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar