Omgivelser og høytider

Jeg har vokst opp i et land der omgivelsene skifter utseende basert på årstider. Grønt om sommeren, hvitt om vinteren, brunt og lysegrønt om våren og alle de vakre høstfargene i rødt, gult og nærmest gull. Nå bor jeg i et land som skifter utseende basert på høytider. Nasjonaldagen i august var preget av Singapores flagg i rødt og hvitt. Vi har i høst feiret to fargesprakende Hari Raya'er, og en Deepavali med lilla, grønne og gule lysdekorasjoner i hele Little India. Nå står julen for døren, og den er i alle farger. Men mest blå og hvit.

Omgivelsene er en del av vår identitet. Vi er ikke bare hverdagsmennesker, vi trenger også steder å utføre våre festritualer. Disse ritualene forteller oss hvem vi tilhører og hvem vi er annerledes fra. De definerer oss. I Norge følger jeg de samme ritualene som de fleste som bor der, og det er stort sett bare minoritetsgrupper som har andre merkedager. I Singapore er det store høytider jeg ikke er vant til å feire. Disse høytidene påvirker ikke meg direkte på noen annen måte enn at skolene har fri og det er pynt i gatene.

Og nå er det jul. Singapore flommer over av julepynt på alle steder der mennesker treffes. Noen av disse kjenner jeg igjen, som juletreet med pakker under, gater pyntet med lys og et og annet reinsdyr. Noen julenisser er det også, men da som utgaven vi kjenner gjennom CocaCola reklamen. Denne høytiden er jo min også. Vi har julepyntede gater i Norge, og vi har julegrantenning med besøk av nissen. Som barn var julen et av årets høydepunkter for meg, og jeg tror ikke det er noe annerledes for barn i dag. Det er fremdeles et av årets høydepunkter for meg.

For dem som ikke feirer jul kan dette være litt overveldende. Kanskje velger de samme strategi som meg når det feires en høytid jeg ikke har et forhold til, setter pris på fridagene dette gir? Kanskje de setter pris på å bli kjent med en annen tradisjon, og at dette kan gi forståelse for hva som ligger bak holdninger og handlinger hos oss som har en identitet basert på andre ritualer? Derfor blir jeg litt nysgjerrig når nettavisene hjemmefra rapporterer om en skole hvor nisser ikke var ønsket på juleavslutningen. Hvilket bilde av situasjonen ønsker avisa å legge fram? Det tok ikke lang tid før den første kommentaren om hijab kom i nettdiskusjonen etterpå. Hadde skolen nevnt islam? Redselen for at "de andre" skal ta julen fra oss, var tydelig.

Min korte erfaring fra et multikulturelt samfunn er at de ulike høytidene lever side om side. Vår internasjonale skole feirer alle høytidene, og så langt jeg har observert, er det ingen som er redde for å miste sin høytid. Da mener jeg de har forstått hvordan tradisjoner og identitet henger sammen, og at kunnskap om sine egne og andres tradisjoner er viktig. For hvis du ikke vet hva som ligger bak deg, vet du heller ikke hvilke skritt du skal ta for å komme framover.