Jeg har for tiden to hjem. Et i Larvik, på en liten gård mellom Stavern og Helgeroa, og ett her i Singapore. Begge steder bor jeg sammen med mann og to sønner, 10 og 14 år. Det er mange likheter mellom bostedene våre, og mange forskjeller. De mest åpenbare er lett å få øye på. I Larvik har vi enebolig med stor hage, og det er et stykke til nærmeste nabo. Her i Singapore bor vi i et stort boligkompleks, såkalt condo, og vi har naboer på alle kanter. I Larvik bruker vi bil når vi skal på jobb og fritidsaktiviteter. Her i Singapore er buss, MRT og taxi i nærmeste gate. Hverdagen vår består av skole, jobb og fritidsaktiviteter. En av forskjellene er at hjemme i Larvik jobber jeg fulltid, mens i Singapore er jeg fulltids hjemmeværende. Det er mange som har en hverdag som ligner på vår. En kombinasjon av voksne og barn, hvor alle har faste og løse aktiviteter. Omgivelsene på våre to hjemsteder påvirker hvordan vårt hverdagsliv leves. Begge steder har jeg møtt mennesker som elsker bostedet sitt og som ikke kunne tenke seg å bo noe annet sted. Min lille undersøkelse av sammenhengen mellom hverdagsliv og omgivelser går da heller ikke ut på å finne ut hvor man trives best. I denne bloggen håper jeg å kunne diskutere hvilke muligheter og utfordringer de ulike omgivelsene gir for hverdagen. Grunnen til at jeg er så opptatt av hverdagen er at jeg også er opptatt av helse. Og det er i hverdagen helse skapes. Jeg mener sammenhengen mellom fysiske omgivelser og helse er åpenbar, men kanskje derfor er det lett å glemme den. Det handler om mulighet for fysisk aktivitet, men også om trygghet, mulighet til å skape sosiale arenaer og til å danne identitet.